Les mer på backpacker.no Dagens reisemål Bildegallerier

Besøk Azorene

Azorene er som et subtropisk Island. Naturen syder av liv på disse vulkanøyene. Det nesten koker over av vegetasjon. Og det er i første rekke dyre- og plantelivet som har gitt disse ni små øyene midt ute i Atlanterhavet en stadig viktigere plass i turismeindustrien.

Del Besøk Azorene på facebook Skriv ut

Publisert 8.mars 2006. Sist endret 11.mai 2013.

Portugal Fakta om Portugal

Offisielt navn: Republikken Portugal

Hovedstad: Lisboa

Folketall: 10 566 212

Areal: 92 391 km²

Styreform: Republikk

Valuta: Euro (EUR)

Valutakurs: 1 EUR = 9.0645 NOK

Språk: Portugisisk

Retningsnummer: +351

Finn ditt reisemål:

Velg verdensdel:

Velg land:

Velg destinasjon:

Annonse:

Badestrand

Badestrand.

Badestrand 5 km øst for Ponta Delgada

Badestrand 5 km øst for Ponta Delgada.

Bassenget på Sao Miguel Park Hotel i Ponta Delgada

Bassenget på Sao Miguel Park Hotel i Ponta Delgada.

Bonde på vei med dagens melk

Bonde på vei med dagens melk.

Nok en badestrand

Nok en badestrand.

Termisk bad i Furnas

Termisk bad i Furnas.

Hovedstaden på San Miguel, og på hele Azorene, heter Ponta Delgada og har ca 28.000 innbyggere. Det er en småsøvnig havneby med et sentrum som bringer tankene hen til norske småbyer på 1970-tallet. Butikkene er få og små, og de som finnes selger stort sett basisvarer uten prangende utstillingsvinduer eller lokaler.

Sentrum er også overraskende sparsomt utstyrt med restauranter og utesteder. Eller ihvertfall synes det sik. Skiltingen på fasadene er overalt beskjeden, slk at man ofte må bruke øynene godt for å oppdage matstedene.

Mange turister vil velge å innta sine måltider på de relativt få og nokså store hotellene. Eller man kan tusle opp til øyas stolthet, shoppingsenteret Parque Atlantico som ligger 4-500 meters vei opp fra havnen. Her finnes et drøyt hundretalls butikker av alle slag. Mange selger klær og en -- Modelo -- har absolutt alt hjertet begjærer av matvarer, med et utvalg som slår det meste i Norge.

Pä Parque Atlantico finnes også et restauranttorg med et titalls fastfoodsteder som omkranser et stort, felles spiseområde.

Turisme er et satsingsområde for Azorene. Det har dukket opp et titalls gode hoteller,det finnes et par bra golfbaner, naturen er vakker og klimaet er bra. Men så er det også stopp. Øya mangler de virkelig gode strendene, de mange små kafeene og restaurantene, villnisset av småbutikker og floraen av leiebilselskaper, utfluktsarrangører, kunsthåndtverkere osv.

Først og fremst savnes badestrender. Kystlinjen på Azorene er for en stor del utilgjengelig på grunn av klipper og stener. De fleste av byene på øya har derfor ikke noen egentlig havn og sentrum består snarere av et torg som er tilbaketrukket fra sjøen. Også sjøpromenadene mangler.
På Kanariøyene, hvor kystlinjen mange steder er tisvarende "vanskelig", har man svart med å anlegge kunstige strender. Men ikke på Azorene.

På Sao Miguel gjør man dermed stort sett tre ting: Kjører rundt på øya og titter (eller går fotturer i fjellene), tilbringer dagen ved svømmebassenget på hotellet eller vandrer litt rundt i byen uten å finne noe særlig å gjøre eller steder å gjøre av seg.

Azorene fremstår dermed som et reisemål hvor gjestene må bidra med litt egeninnsats. Det er mange små landsbyer å oppdage, vakre landskaper å se, acorisk dagligliv å studere. Men man må begi seg vekk fra hotellet og ikke forvente at alt er tilrettelagt.

Fraværet av turistinfrastruktur vil for mange være nettopp det som gjør øya sjarmerende og interessant.

Topografi og serverdigheter

Sao Miguels fremste severdigheter er øyas landskap og naturfenomener. Her finnes tre store kratersjøer, med hver sine særtrekk som gjør dem verdt et besøk. Desssuten kan man oppleve varme kilder, vakre parker, dramatisk natur og ikke minst et ufattelig stort antall svarte og hvite EU-kyr.

For å bese hele øya, trenger man minst tre dager med leiebil. En dag mot vest, en dag mot nord og minst en dag mot øst.

Mot vest

Lagoa Verde og Lagoa Sul er to tvillingsjøer vest på øya. I godt vær skal den ene fremstå som blå og den andre som grønn og de er begge etter legenden skapt for leenge siden av tårene til to elskende som ikke fikk hverandre. I dag kan man nyte utsikten fra Vista del Rei (kongens utsikt) hvor det som regel står en mobil pølsekiosk. Man kan også kjøre ned til sjøene og krysse broen mellom dem inn til landsbyen Sete Cidades, som er uhyre søvnig, men hvor det finnes en vakker blomstepark ved innkjøringen.

Fortsett gjerne forbi byen, over kraterkanten og videre til Mosteiros, som ligger ytterst og nederst ved havet, med dramatske bølger som slår tungt innover forrevne klipper. Innimellom finnes kulper hvor det i følge den lokale skiltingen skal være mulig, om kanskje ikke alltid tilrådelig, å ta seg en dukkert. Selve byen er blottet for aktivitet og består stort sett av et par rader med små, tradisjonelle hus tett i tett langs rette, smale gater. Man får en umiskjennelig "vill vest"-følelse.

Mot nord

Lagoa do Fogo er kratersjøen midt på øya -- nesten 900 meter over havet og kanskje den vakreste av de tre. Kraterkanten er delvis bekledt med øyas urvegetasjon. Bare fuglene bryter stillheten. Flere steder langs veien finnes gode utsiktspunkter, og er man rastløs etter all bilkjøringen, kan man ta beina fatt og begi seg ned den bratte kraterkanten til et friskt bad på sandstranden på halvøya midt i krateret. Turen opp og ned tar minst halvannen time, så beregn god tid og sørg for å ha gode sko. Fortsetter du veien videre oppover, kommer du til et utsiktspunkt hvorfra man kan se begge sider av øya samtidig. Like før du når hit bør du bremse opp i en sving og se de forvridde restene av propellen til et småfly som kræsjet på stedet i 1968. Flygeren var en 22 år gammel fransk bokser som også var Edith Piafs elsker. Ulykken bidro i betydelig grad til Edith Piafs økende depresjon som etter hvert førte henne til en alt for tidlig død.

Mot øst

Den mest spennende veien fra Ponta Delgada er etter vår oppfatning den som går mot øst. Først passerer man øyas største og beste sandstrand og deretter kommer byen Lagoa med ca 8000 innbyggere. Stopp gjerne opp og ta en spasertur blant lokalbefolkningen. Her finnes en vakker kirke, et torg, en liten havn og dessuten en keramikkfabrikk (Ceramica Viera, ved starten av hovedveien inn til byen vestfra) hvor man kan gå rett inn og se arbeiderne i aktivitet med å dreie, brenne og male tradisjonelle keramikkprodukter.

Veien videre snors seg opp og ned et kupert landskap dekket av kyr og grønn beitemark. Neste by er Vila Franca do Campo, øyas første hovedstad som nede ved havnen har et bittelite fort fra 1400-tallet. Også her finnes en severdig kirke, en liten havn, et pottemakerverksted etc.

Neste stopp er Lagoa das Furnas, en vakker kratersjø med en gotisk (!) kirke i ene enden og varme kilder i den andre. Her må du gjøre en stopp og se gropene i bakken hvor man kan senke ned sin tradisjonelle matrett og få den kokt i løpet av noen timer.

Etter få minutters videre kjøring ankommer man Furnas, en liten landsby beliggende i en trang dal, som har to av San Miguels største severdigheter: Parken Terra Nostra og de varme kildene. For å ta kildene først. Ingen steder på øya er de så mange og kraftige som her. Det finnes ca 50 stykker av dem, i mange varianter. Noen består av vann som pipler lett, i andre fosskoker det og i atter andre skvalper varm gjørme. Overalt river den stinkende svovellukten i neseborene. Ikke uten grunn anses kildene i Furnas for å være øyas sikkerhetsventil som forhindrer nye vulkanutbrudd.

Parken Terra Nostra er Furnas sin andre perle. I 1853 ble det anlagt et hotell i sentrum av byen. Det var med et tilhørende kjempedigert jernholdig badebasseng ute i det fri, naturlig oppvarmet av vulkansk varme. Her kan man fremdeles kaste klærne og hoppe uti. Det er en opplevelse man ikke bør la gå fra seg, særlig i den kalde årstid.

Rundt bassenget og den gamle hotellbygningen er det anlagt en 12 ha park i klassisk engelsk stil. Den har nydelige partier med dammer, bekker og plasser, frodig omkranset av hekker, busker og skog med vekster og trær av alle slag, mange er brakt hit fra steder rundt om i hele verden, og en del er også svært gamle. Hils på de tamme svanene og endene og gå ikke glipp av stimene med gullfisk. De er store som torsk.

Den siste byen sørøst på øya er Provoacao, en havneby plassert knapt synlig ovenfra ved det trange utløpet av en vakker dal. Byen har et trivelig torg med et par kafeer og et monument over de store oppdagerne, men ellers er det lite å se på.

Veien fortsetter så oppover dalen, forbi kirker og kyr og dukker så inn i det dramatiske, bratte og uberørte landskapet som utgjør østkysten. Her stuper fellet bratt ned i sjøen, avbrutt av steile dalsider, tett bekledt med urskog. På to steder er det anlagt "miradores", hvor man parkere bilen, tusle helt ut på pynten over havet og nyte utsikten mens man inntar medbrakt niste.

Etter tre kvarter med svinger ankommer man landsbyen Nordeste på nordøstkysten. Veien tilbake langs nordkysten går inn og ut av bukter og nes, med en liten landsby rundt annenhver sving, og overalt med kyr på jordene.

Kyrne

Sao Miguel er stolt av sin ananas og sin ost. Ananasene kom hit på midten av 1800-tallet fra Sør-Amerika og dyrkes i et beskjedent antall i drivhus. Kyrne, derimot, ser man overalt. De er så tallrike at det nesten er komisk. Hvorenn du måtte stoppe langs veien, er det aldri mange metrene til nærmeste flokk som står og tygger drøv på en frodig eng. Omtrent alt jordbruksareale på øya er utlagt til beitemark. Kyrne går ute hele året, låver finnes ikke.

I 18-tiden er det melketid og da kan man se bøndene suse ut til jordene med små pickuper utstyrt med diselagregat, melkemaskin og spann. Mange melker også kyrne for hånd og det er slett ikke uvanlig at spannen transporteres med hest og kjerre.

Melken bringes til en av svært mange melkestasjoner som finnes med få kilometers avtand rundt hele øya. Der blir den hentet av tankbiler og fraktet til meieriet hvor Sao Miguels stolte oster blir skapt. Ostene finner du igjen på markedet i sentrum av Ponta Delgada. Lukten er ubeskrivelig.

Alt feet gir naturig nok også rikelig med kjøtt og Sao Miguel er derfor også stedet for solide biffer, gjerne banket møre, samt lokale pølser, blodpudding osv.

Passer for hvem?

Ponta Delgada på Azorene tiltrekker seg mest pensjonister, golfere og familier som trives best uten det sedvanlige restaurant-, shopping- og utelivet. De kultur- og historieinteressert har også lite å hente. Badestranddyrkere likeså. Azorene tilbyr hotellferie ispedd et par rundturer for å titte på varme kilder og sovende vulkankratere, eller vandringsturer i åser og fjell for de spreke. Men her finnes også uslepet portugisisk dagligliv, hvilket gjør øyene absolutt verdt å besøke.

Annonse:

Annonse:

Annonse:

Valutakalkulator

Velg beløp og valuta

til NOK fra NOK