Aegiali, som vi omtaler her, er et mål for øyhoppere og en liten billedskjønn, litt "småsløy" perle utenfor allfarvei.

Stranden

Stranden, som begynner inne ved havnen og strekker seg ca. 400 meter bortover bukten, er ikke verdens mest velholdte, men den er finkornet og passe langgrunn – og sånn passe full midtsommers. Det finnes ingen tilbud om solsenger, parasoller eller vannsport, men du kan derimot velge mellom en rekke kule, store barer med luftige hager som ligger langsetter vannkanten. Her er den greske standard-gitarklimpringen byttet ut med sløvjazz, latino, reggae og lokal folkemusikk -- folkene bak disken ser ut til å ha vært her en stund.

Om kvelden kan du av og til oppleve levende musikk, da handler det om lokale, lidelsesfulle sanger spekket av sikkert usigelig triste historier fra svundne tider. Disse barene langs stranden er skikkelige "hang-out-steder" av godt, gammelt merke; sløvt og frikete.

Gjestene i byen er av ulike nasjonaliteter, fra de fleste land i Nord-Europa. Vi traff særlig mange franskmenn og italienere, men også noen skandinaver. Tyskerne har ikke funnet frem hit (eller stedet passer dem dårlig), mens grekerne selv ser ut til å like Aegiali.

Byen og bostedene

Selve byen er bare et par hundre meter bred og strekker seg ca. hundre meter bakover og oppover i åsen. I høydene rundt bukten ligger ytterligere noen små ansamlinger med hus, en av dem er et førsteklasses hotellanlegg hvor de har saltvannsbasseng og byens beste fiskerestaurant.

Bakenfor stranden, noen hundre meter utenfor sentrum, finner man de små hotellene, leilighetsanleggene og campingplassen. Mange av stedene har tilknyttet en liten taverna,. Kommer du hit som øyloffer blir du alltid møtt i havnen av huseiere med tilbud om overnatting. Prisene er rimelige som ellers i Kykladene og litt rimeligere enn på de aller travleste stedene.

Om kvelden utspiller livet seg i havnen. Du har valget mellom knapt ti tavernaer og spisesteder og fem-seks barer. Mange av barene ligger plassert ut mot kanten over sjøen og har fin utsikt mot kveldssolen.

Noe fast diskotek fant vi aldri, men barene langs stranden gjør samme nytten, det hender også at de arrangerer grillparties.

Amorgos er en karrig fjelløy med bare ca. 1800 faste innbyggere totalt. Veiene snor seg opp og rundt fjellsidene mellom de tre byene.