- Norges største reiseguide på nett

Publisert:20.desember 2001
Sist oppdatert: 20.mars 2009

Feriebestilling.

På Star Tours stand fant vi vår ferie – Agadir i Marokko. Én av fordelene ved å gå på denne messa, var at det var 1500 kr. i avslag på billetten. Vi var 4 stykker, så 6000 kr. ekstra i reisekassa var ikke å forakte.

Egentlig ville vi ha hotellrom – to doble. Siden Star Tour ikke kunne garantere at vi fikk rom ved siden av barna, droppet vi det og tok til takke med en leilighet. Også her var det begrensninger på hva vi kunne velge i. Det ble til Bel Riv. Turoperatøren hadde imidlertid ikke noen info om stedet, bortsett fra at det skulle være bra.

Forberedelser

Internett er som regel et greit sted å søke informasjon. Det kan godt hende det ligger veldig mye der, men ikke den informasjonen vi trengte. Politiken’s serie ”Reisen går til…” var en god erstatning. Selv om prisen på ei tynn, lita lefse av dette slaget syntes drøy, var den vel verdt det. Man bør imidlertid være obs. på at ikke alle øyne ser ting likt.

Husk å sjekke passene og vær ute i god tid, et er ofte at det trenges noen ekstra skjemautfyllinger når barn skal ha pass. Hos oss var ett i orden, to måtte fornyes og en måtte ha nytt.

Sjekk hvilke vaksiner man skal ha i god tid. God tid er ikke et par uker før avreise! Vi gikk til den lokale helsestasjonen. Dette er ofte billigere enn andre steder. Et lite hefte og litt tilleggsinfo ga oss en grei huskelapp på andre ting som kan være kjekt å ha med.

Marokkansk valuta får du ikke veksla inn på forhånd – den er ikke konvertibel. Vi sikra oss med en del dollar, selv om det var opplyst at Visa gikk greit.

Vi sjekka i tillegg opp reiseforsikringene vi hadde jobben og fant ut at dette var greit og vel så det. I tillegg er vi medlem av Luftambulansen.

På vår kant av landet er det greit med transport til Gardermoen. Valget står mellom tog, buss og bil. Vi valgte bilen og langtidsparkering. I turkjøpet fulgte det med et tilbud om parkering med redusert pris. Det var mulig å bestille forhåndsvarming av bilen ved tilbakekomst. Dette kan trygt anbefales – det er vel anvendte penger på vinteren.

En av oss er vegetar og fant underveis ut at det kunne bestilles vegetarmat på flyet. Så ble gjort. Dette resulterte i flere bestillingsbekreftelser, såpass mye at vi til slutt ringte for å være sikre på at vi virkelig var booka inn og alt i orden. Litt rotete av Star Tour.

Vi reiser

Parkering, transport til flyplass og inn i flyet gikk som smurt. Flyturen var også som forventet, bortsett fra én ting: vegetarmaten. Det vi hadde betalt ekstra for var elendig. Det ble til at vi andre plukka fra det som var vegetarmat. Det hadde vært lurere å holde seg til det vanlige. Vi burde sikkert ha klaga, men fant ut at det ikke var bryet verdt. Operatøren har et klart forbedringspotensiale her.

Ankomst

Vi ankom midt på dagen og det var varmt! Inn i ankomsthallen. Her viste det seg at vi måtte fylle ut ankomstskjemaer. Samtlige på én gang – og ikke noe sted å skrive. Det ble å sette seg ned på huk. Kunne vært lurt om vi hadde fått dette på flyturen ned! Vi hadde allikevel ikke så mye fornuftig å foreta oss underveis. Vi var heldige og kom relativt tidlig fram, men jeg vil tro at noen syntes ventetiden ble i drøyeste laget.

Etter passkontrollen blir det ny venting på bagasje. Smør deg med tålmodighet – minn deg selv på at du har ferie! Transportbåndet hadde en idiotisk innordning med ei luke hvor all bagasjen på vei ut igjen hopa seg opp. Fult kaos og stopp hvert femte minutt.

Etter å ha plukka ut bagasjen kommer det mange som vil hjelpe deg fram til bussen. Dersom du ikke har spesielt mye bagasje eller liknende, kan du like godt klare deg uten. De krever en slant for tjenesten i etterhånd. Akkurat det med ”en slant” for alt mulig rart, vil du fort bli vant med!

Vi ringte hjem på mobilen. Det er dyrt! Anbefaler at det enten samtalene holdes på et minimum eller at det sendes tekstmeldinger

Turen inn til Agadir var grei nok. Star Tours representanter fortalte litt om smått og stort, samt hvilke tilbud de hadde.

Bel Riv viste seg å være meget bra! Stor stue med åpen kjøkkenløsning. Det var også en liten balkong ut mot veien. Spisebord i tilknytting til kjøkkenet. Toalett nede. Bad og to stor soveværelser i annen etasje. Det lå riktignok helt ut til Boulevard Mohammed V, men vi ble ikke sjenert av trafikken. Hvem vil vel bo på et trangt hotellrom når dette er et vel så godt alternativ?

Leilighet bør vurderes for de med barn – det er jo ikke alltid det passer dem å spise når det er serveringstider på et hotell. Å skaffe kald drikke til en hver tid kan være vanskelig dersom du ikke har kjøleskap. Mange butikker har kjøleskap og disker hvor det står drikke. Som oftest er de imidlertid ikke koplet til strømnettet!! Dersom du kjøper kald drikke forblir den uansett ikke det lenge i varmen.

Agadir

Første prioritet var å skaffe seg den lokale valutaen. Det var nok av minibanker. Kom ”hele veien” fram til der hvor pengene skulle utbetales - så streika den. Noen kryptiske feilmeldinger kom fram på skjermen. Begynte å lure litt på om pengene var trukket eller ikke. I det hele tatt er ikke erfaringene med minibankene noe særlig å skrive hjem om. Det ble at pengene måtte heves på kortet inne i banken. Dette var tydeligvis ikke noen unormal situasjon. Det kan være litt kronglete en gang i blant – de foretrekker å snakke fransk. Beherskes ikke av oss. Husker du å ha med passet ditt, går det imidlertid greit å få ut penger over disk.

Konklusjonen var at det der med minibank ikke var det helt store. Selv om det ikke ble foretatt gale trekk, så ble det til at kun små summer ble tatt ut av gangen. Svært ofte var sambandet nede og man måtte inn i banken for å få tatt ut noe. Vi syntes det var greit med dollar-reserven vår.

Etter å ha stått opp midt på natta og ha flydd og kjørt det meste av formiddagen, var det godt at vi hadde tatt med litt pålegg hjemmefra! Ostehøvelen og de få påleggslagene vi hadde med kom til god nytte. Brødkniv hadde vi ikke tenkte på – kunne vært nyttig. Kan ikke huske at vi trengte å kjøpe annet enn brød og drikke til frokost den tiden vi var der nede. Utvalget av grønnsaker og frukt var heller dårlig, noe som forundret oss da de visstnok er storprodusenter. Det var bokstavelig talt slappe greier. Siste dagen fant vi ut at vi egentlig skulle reist til soukhen rett utenfor sentrum. Ettersom vi ikke visste om den, så slapp vi i hvert fall å kaste bort tiden på pruting der ...

Brød og litt juice ble handla inn til sen lunsj i leieligheten. Resten av dagen gikk med pakke ut. Kort forklaring: en soukh er et marked. Type og størrelse kan variere fra sted til sted.

Star Tour inviterte til infomøte på en restaurant i sentrum. Typisk marokansk mat ble servert. Vi syntes egentlig ikke det var så fristende og ikke var det billig heller. Vi valgte heller å gå på La Cassita for å spise sen middag første dagen. Denne restauranten er dansk eiet og drevet av ei dansk dame. God mat og grei betjening. Vertinnen var også hyggelig.

Agadir er berømt for stranden sin. Vi så rett ned på den. Rett over veien og vi var nede på strandpromenaden. Strandsonen nedenfor oss var ikke der man badet – visstnok fordi det lå så nært inntil fiskehavna. Det ble til at vi hver dag gikk ca. 20 minutter på strandpromenaden eller på stranda bort til et ”fast strandsted”. Vi syntes det var greit å gå det samme stedet hver gang. Det tar ikke lang tid før personalet kjenner deg igjen. Litt driks en gang i blant og man får meget god service.

Å legge seg på stranda er nesten uholdbart. Man må regne med å bli tilbudt alt mellom himmel og jord – mange ganger! Marokkanere vi ble kjent med påstod at mye av den Arganoljen de solgte nede på stranda til overpris, rett og slett var frityrfett. Kjøp den heller i butikken oppe i sentrum. Det er en tommelfingerregel at det er dyrere desto nærmere stranda du er. Lenger oppe i byen er det rimeligere. Sjekk litt rundt før du handler. Som regel skrur de opp prisen til minst det dobbelte og det forventes at du pruter. Gjerne over en kopp te. Teen smaker av peppermynte og er svært søt.

Vi spiste alltid frokost i leiligheten før vi gikk på stranda. En mynt til hun som stelte leiligheten, medførte ypperlig service. Alt var ryddig og fint når vi kom tilbake til leiligheten utpå dagen, alle klær var lagt sammen og kosedyret lagt pent under dyna.

Det kan nok være en fordel med basseng hvis mulig, men for oss var det greit nok med 20 minutters spasertur hver vei til badestranda.

De første dagene gikk med på stranda. Det var varmt og badevannet helt greit. Som vanlig var det ungene som var de tøffeste. At det var bølger, gjorde det ikke mindre attraktivt. Man advares mot understrømmer. Vi praktiserte derfor at man skal gå ut og svømme inn. Enkelte ganger kan bølgene bli relativt store. Eldstejenta var svært lite begeistret for regelen om at det ikke var lov å gå lengere enn til navlen. Foreldre anbefales å holde på en slik regel uansett. Det var ingen badevakter/livreddere på stranda da vi var der.

Undertegnede ble litt lei strandlivet da to medbragte pocketbøker var utlest. Mens jentene gikk på stranda, prøvde jeg meg på litt sightseeing på egen hånd. Fiskehavne er beskrevet i turisthåndbøkene og det anbefales en tur dit. Den lå ca. 10 minutters bedagelig gange fra leiligheten. Hvorfor den anbefales som severdig, er mer enn jeg kan begripe. Også her blir man overfalt av ivrige ”tjenesteytere” – denne gangen i form av guider. Skygg unna, hvertfall i første omgang. Dersom du velger å benytte deg av en guide, avtal prisen først! Det gjelder for øvrig for alle ting der nede. Dersom man bruker guider, er det greit å tenke seg om. Den enkelte guide har ofte egne avtaler med de butikkene du guides deg til. Som takk blir det du handler ofte 30 % dyrere og faller rett ned i guidens lomme.

Enkelte andre har også opplevd av guider blir med på spisesteder, spiser sammen med følge uten å betale for seg. Noen guider er svært utspekulerte i måten de tar kontakt på. De sier ikke nødvendigvis at de har tenkt til å vise deg noe, eller guide deg, med det første ...

Fattigdom er det mye av. Tiggere er et vanlig syn. Vi gjorde det til en vane å ha noen småmynt i lomma. Et par mynter tas i mot med takk.

I Agadir by har de noe de kaller ”Petit Taxi”. De er røde og tar maks med tre passasjer. Til gjengjeld skal det koste maks 30 dirham å benytte dem innenfor byen. Det er mange av dem og de er greie å bruke, men også her gjelder det å avtale prisen før du setter deg inn. De er veldig flinke til å unngå slike ting, noe vi skulle få erfare.

På en høyde utenfor det som i dag er Agadir by – rett ovenfor fiskehavna, ligger den opprinnelige festningbyen Agadir - Kasbah. Det ser ganske imponerende ut. Vi bestemte oss for å ta en tur. Å gå dit opp er en heller drøy affære, så vi praia to petit taxi. Vi var da for lengst klar over dette med å avtale priser på forhånd, men på en eller annen måte havna vi inni disse to taxiene og var på vei oppover. På et eller annet vis var vi plutselig oppe på festningen uten at prisen var avtalt. De to taxi-sjåførene var ikke snaua da de forlangte betaling. Tror det var 150 dirham de mente var rett pris.

Til tider er ikke lunta mi alt for lang og i utgangspunktet var jeg begynt å bli lei den evindelige prutinga. De ble tilbudt tyve – alternativt å glemme hele betalinga. Jeg kunne ikke dy meg for å kalle dem kjeltringer på norsk. Det viste seg at det ikke bare er i Norge vi forstår det ordet. Den ene kom bort og sa at de ikke var tyver og skulle ha 30 dirham. De kunne også kjøre oss ned etterpå, mot betaling selvsagt. Jeg hadde imidlertid passert det punktet.

Ungene ble tilbudt å holde en killing og var ikke vanskelige å be. For sent å stoppe ... Etter behørig fotografering, ble det ny runde med hvor mye dette skulle koste. Det er mulig at kroppsspråket mitt tilkjennega at jeg ikke var i humør etter forrige runde, jeg var fort enig om at det var verdt 20 penger og det var summen som ble betalt.

Festningen var under oppussing. Med de bratte skråningene opp mot den fra stranda, har den nok fortonet seg som nærmest uinntagelig i tidligere tider. Svært mye raste sammen under jordskjelvet i –60. Oppussing og gjennomoppbygging er påbegynt, men svært mye gjenstår. Vi syntes uansett at det vær verdt turen opp.

Da vi skulle ned, var det blitt smått med transport. Apostlenes hester måtte tas i bruk. Vi innså snart at det kom til å bli en drøy tur. Etter ikke alt for lang tid ble vi praia av en sjåfør i minibuss. Også her var det først vanskelig å bli enige om prisen, men kloke av skade insisterte vi på avtalt pris før vi tok i dørhåndtaket.

Sjåføren viste seg å være veldig hyggelig. Han lot seg leie inn til lengre turer og hadde med seg en perm med turbilder. For egen del hadde han laget seg en ”anbefalingsbok” hvor tidligere turister hadde skrevet inn hva de mente om turen. Nøyaktig hva Star Tour skulle ha for en dagstur til Marrakech erindres ikke, men tror det var ca. 2500 dirham for oss fire. Mat inkludert. Fram og tilbake til fast tid – tror det var en tolvtimers tur – med fast opplegg for hva som skulle besøkes. Vår sjåfør ville ha 900 for turen. Vi kunne dra når og hvor vi ville og komme tilbake til leiligheten når det passet oss. For 150 til skaffa han oss nysmurte smørebrød, drikke og frukt. Sjåføren virka ok, så vi slo til. Ettersom vi avtalte å starte opp kl. 06:00 passa det oss fint med ei ferdig niste.

Marrakech

Tidlig oppe neste dag og av sted. Den første timen foregikk i mørke. Sola kom ikke ordentlig opp før halv åtte – åtte. Vi la inn noen få, korte stopper underveis. Allikevel tok turen over 4 timer før vi var framme.

Sjåføren hadde sagt i fra at han ikke var offisiell guide og derfor ikke kunne opptre som dette uten å få problemer. Han gav i stedet en bra beskrivelse av de serverdighetene han tok oss med til i bilen, samt at han slo følge rundt på noe. Vi syntes dette var en helt grei ordning. Det er nok av steder å se på, man bør ikke prøve å nå alle på en og samme dag. Det er bedre å velge ut noe.

Vi valgte å sette av mesteparten av tiden på Soukhen. Sjåføren vår satte oss av på Gjøglernes plass. I tillegg fant han en kjentmann som kunne guide oss inne på markedet. Vi avslo dette i første omgang. Vi avtalte at sjåføren skulle komme tilbake et par-tre timer senere og plukke oss opp.

Gjøglernes torg er omtalt i de reisehåndbøkene vi hadde kommet over. Vi hadde vel trodd det var større og annerledes enn hva det var. Uansett bør man stikke bort å se dersom man er i byen. Hvis ikke vil man nok angre i ettertid. Etter en kort drikkepause på en liten kafe rett ved plassen, gikk vi bort for se på. Det tok ikke lang tid før det skvatt fram en fyr med hel haug slanger. Eldstemann syntes det var stas, minstemann litt mer skeptisk og jeg likte det ikke. Uansett – skaden var skjedd, fram med penger! Det ble til slutt den vanlige runden med foto og noen kroner. Til tross for at jeg ba pent om at de to kanskje kunne bli enige pris før de godtok noe, så varte det omtrent 10 sekunder før den ene jentungen stod med en apekatt i armene ... Say no more! En bør være obs på at enkelte av disse dyrene kan bære smitte med seg.

Vi brukte egentlig ikke så lang tid på torget. Plutselig dukka kjentmannen opp igjen. Vi ble enige om pris for et antall timer guiding inne i Soukhen. Dersom du har hele dagen for deg, trenger du egentlig ikke noen kjentmann. Men du vil nok ha problemer med å finne fram dersom du har begrenset med tid, hvertfall vil du ikke få med deg alt.

En skal være klar over at disse kjentmennene (kanskje også de offisielle guidene) er en blanding av agenter for butikkene og guider. Dersom du ikke er rimelig bestemt på hvor og hva du vil, vil du styrt i retning av ”riktig butikk” ganske fort. Kort fortalt består det hele av en hel liten bydel, hvertfall virker det såpass stort når du går der inne, med trange gater og smug, butikker/boder tett i tett og med tak over de aller fleste av veien. Til en viss grad er det delt inn i områder for treskjæring, klær og stoffer, sko og lærarbeid, keramikk og smedvirksomhet.

Her som de andre stedene i Marokko – det gjelder å prute. På enkelte ting pruta vi ned til 1/3 av opprinnelig pris. Sannsynligvis ble vi allikevel lurt opp i stry. Hva så? Vi var fornøyd og det var nok selgeren også! Om de er pågående andre steder i Marokko, så er det ikke noe mot det vi opplevde der inne. Dersom du ikke er på pruter’n, er dette ikke riktig sted å gå!

Selv med guiden viste seg at to timer der inne ble snaut. Vi gikk tilbake til utgangspunktet og ba sjåføren komme tilbake etter nye to timer. Det var greit. Etter fire timer hadde vi fått med oss det aller meste og var stort sett kun opptatt av å komme oss hjemmover.

Veien tilbake til Agadir var ikke blitt kortere – vi var ikke hjemme før kl. 21:00. Det blir en lang dag med mange timer i en bil. Man bør tenke seg vel om før en legger ut på en slik tur med mindre barn (det blir omtrent tilsvarende som å kjøre Oslo – Roskilde via Helsingør i et strekk). Tilbake i leiligheten med et halvt tonn suvernirer, var vi godt fornøyde med turen og også godt fornøyd med at det var overstått.

Begge ungen er ivrige ryttere. En kameltur og gjerne også en tur på berberhester gjenstod. Vi prioriterte kamelturen. Også her er det snakk om pruting. Vi kom til slutt fram til en akseptabel pris som også inkluderte en titt på flamingoene.

Alle fire ble stappa inn i baksetet på en Mercedes personbil og fraktet ut til ”kamelland” ca. 10 minutter fra sentrum. Et antall kameler lå klare i et lite skogholdt. Vi var to på hver kamel og det var ikke like enkelt å holde seg fast når de løp litt. På flamingo-plassen var det bare én enslig fugl som hadde møtt opp og den var langt unna. Det er mulig at dette hadde sammenheng med en årelang tørke som sikkert også gikk ut over våtmarksområdene til fuglene. Kamelturen var imidlertid helt grei og ungene var begeistret. Etter endt tur ble kamelføreren tilbudt litt tips, tror det var 40 dirham. Fyren var ikke imponert og forlangte 100! Medførte at han fikk 20 og ferdig med det.

Tur på hest rakk vi ikke i denne omgangen. Resten av tiden ble tilbrakt på stranda. Siste dagen vi var der nede skulle vi bare en tur ned på formiddagen. Vi opplevde at politiet hadde stengt stedet mens vi lå der. Alt ble kjørt vekk inkl. personalet. Vi tusla hjem og pakka resten.

På vei til flyplassen traff vi de vanlige gjengene med henslengte plastposer som flaksa rundt på jakt etter en fleece-fabrikk. Egentlig så er det ganske mye søppel – og da spesielt tomme plastposer – rundt omkring. Må overses. Turen hjem gikk greit – vi rakk å bruke noen kronene på flyplassen også. Vegetarmaten var bedre, men stod ikke i forhold til prisen. På Gardermoen ble vi plukka opp og kjørt til parkeringsplassen. Bilen stod klar ferdig forvarmet. Vi dro i + 27 og kom hjem til –4. Det å slippe snø/skraping og kald bil da var mildt sagt behagelig!

Oppsummering

De vi møtte var stort sett hyggelige og gjestfrie – da med et par ”irriterende unntak” som nok er viet uforholdsmessig mye oppmerksomhet.

Det var flere ting vi kunne tenkt oss å se og noe vi ikke fikk gjort. I stedet for å lage et fast opplegg for hva vi skulle se og gjøre, foretrakk vi å ta dagene som de kom. Det passa oss best.

I sum var Marokko var et ok reisemål. For vår del har vi nok ”gjort Marokko” for en stund – det er mange andre steder som står på ønskelista framover. Vi hadde 14 dager der, mindre hadde blitt slitsomt. Temperaturen og forholdene ellers var ok.

Ta med:God tur!