Nå er jeg hjemme igjen. På netthinnen sitter uforglemmelige minner, opplevelser jeg ikke ville vært foruten. Jeg er hjemme igjen etter 14 dager i Kenya. Etter å ha tilbrakt den første natten i fly landet vi i Nairobi, hovedstaden i Kenya med sine 3 millioner innbyggere. Trafikk-kaos og kontraster preget byen. Vi kjørte med låste dører og tok ingen sjanser i byen kalt ”Nairobbery”. Ut av bilvinduet registrerte jeg at store flotte hotell og bankbygninger tok oppmerksomheten bort fra de mange papphusene langs fortauet. Mennesker strømmet over gatene og for meg virket det som om hver mann i byen eide en dress…. Om det så var det eneste de hadde.
På veien nordvest for Nairobi var inntrykkene også mange. Jeg ble fascinert og ettertenksom av det jeg så. Over rønner bygget av blikk og råttent tre sto ”hotell” skilt. Coca cola skiltene lyste også på lang avstand. Overalt så jeg smilende mennesker som vinket til oss.
Det gjorde et særlig sterkt inntrykk å besøke Luo og Kipsigis-stammen i et område kalt ”Skimen”. Vi brukte en hel dag på å få innføring i tradisjoner og kultur. Vi ble også servert tradisjonell kenyansk mat som ugali, skumawiki og gueno. Jeg fikk inntrykk av at de innfødte var svært glade og takknemlige for besøket, og for oss var det en helt spesiell opplevelse. Det ekte Afrika var sterkt å kjenne på nært hold, og selv om disse menneskene verken hadde rikdom i materielle goder og noen hadde aldri sett hvite mennesker før, var gjestfriheten og imøtekommenheten helt enestående.
I de tre dagene vi var på landsbygda bodde vi på Thessalia mission, en misjonsstasjon som i dag blir drevet av kenyanerne selv.
Området her var svært vakkert. Selve stasjonen var omringet av sukkerplantasjer og grøderik jord. Kokkene Josef og Richard disket opp med kjempegod mat, både norsk- og kenya inspirert. Fruktsalaten laget av eksotisk frukt som vi fikk om kveldene var helt fantastisk. Den beste jeg har smakt !!
Vi tok en dagstur til Ekvator og markedet i Kisumu, der utvalget i typisk afrikanske gjenstander var rikt.
Turen gikk så videre til Masai Mara, som er den mest dyrerike nasjonalparken i Kenya. Kjøreturen inn til selve parken var ikke noen fornøyelse; humpete grusvei som førte til mørbankede kropper. Men alt var verd safari – opplevelsene som følgte de neste dagene. Lange sletter med afrikansk natur og sol fra skyfri himmel. Turister på utkikk etter løver og leoparder og en eventyrlig solnedgang om kvelden. Vi bodde på Keekorok lodge som er omringet av ville dyr og et nydelig landskap. Den særegne Masai-stammen underholdet om kveldene og solgte suvenirer til turistene.
Følelsen det er å kun være noen få meter fra disse ville dyrene er helt ubeskrivelig.
Før turen gikk til solkysten, Mombasa, stoppet vi i Nairobi en natt. Vi hadde da anledning til å besøke Karen Blixen museet og hadde et spesielt måltid på Carnivore restaurant. Denne restauranten er kjent for sitt spesielle menykart som inneholder alt fra sebra til krokodille. Maten var utsøkt og omgivelsene var nydelige.
Jeg var glad for at turen endelig skulle gå til Mombasa. Jeg var sliten etter dager med inntrykk og opplevelser. Det er et paradoks at det i Mombasa, som er en typisk turistby, florerer av flotte og store hotell. Etter å ha opplevd ”real Afrika”, var det spesielt å se hvor ”vestlig” alt var kun for turistenes komfort. Mombasa var en deilig plass. Vi lå på Diani Grand Reef Hotell, som hadde to svømmebasseng, diskotek, over 300 rom, 7 restauranter og en veldig koselig stab. Det var flere utfluktsmuligheter, men vi valgte å kun reise inn til sentrum en dag og slappet av ved bassenget resten av uken.
Jeg vet jeg kommer til å reise tilbake til Afrika en gang. Perspektivet på livet mitt har forandret seg. Den gleden afrikanerne viser selv om de i våre øyne er fattige, er berømmelsesverdig. Egentlig er jeg litt misunnelig på livene deres. Det virker så enkelt liksom, men for oss er det en utfordring! Alle bør besøke Afrika !! Og takk til Jambo Safaris for en uforglemmelig tur!!
