I Riga anses Svarthodehuset (Schwarzhäupter Haus) på Rådhusplassen for å være et av byens vakreste bygg. Det var her ungkarer, for det meste utenlandske forretningsmenn, hadde sine sosiale arrangement - der de også av og til inviterte representanter for det motsatte kjønn. Så også til julefesten i året 1510. Det hersker neppe tvil om at det ble drukket tett, kanskje litt for mye. Iallfall, skal en gruppe av ungkarene ha forvillet seg ut på Rådhusplassen midt under julefesten og begynt å kaste blomster og annet dekor på det tomme juletreet som stod der.
Siden tradisjonen med juletreet dukket opp i Tyskland på 1200-tallet hadde fortsatt ingen kommet på tanken å pynte det. Ungkarenes juletrepynting var neppe den aller vakreste, men det hele ble lagt merke til. Mange mente nok at sådanne nymotens ablegøyer kunne man betakke seg for, mens andre tenkte heller at dette kan jo gjøres på en enda bedre og mer elegant måte. Tradisjonen med å pynte juletre bredte om seg i Riga, og fire år senere, i året 1514, skal tradisjonen visstnok også ha spredt seg til Reval (Tallinn) tredve mil nord for Riga.
Med et behagelig prisnivå, romantiske julemarked, et hav av julekonserter og dobbel julefeiring er Rigas ambisjon å bli Europas rettmessige julehovedstad!
Det store julemarkedet finner man vanligvis på Domkirkeplassen ved siste av Riga Domkirke – Baltikums største katedral. Der ligger også Rigas store skøytebane der mange feier elegant forbi dem som snubler og faller. Mindre julemarked fins vanligvis på Rådhusplassen, Esplanaden og Livernes plass – oppkalt etter det finsk-ugriske minoritetsfolket i landet.
Riga er en del av landet som synger. Kortradisjonen lever fortsatt sterkt og byen og landet har fostret mange internasjonale musikkstjerner. Naturlig nok er derfor Rigas kirker og konsertlokaler fulle av ulike typer julekonserter under advent- og juletiden. Billettene er rimelige.
Riga er en av de hovedstedene i verden der julen feires to ganger hvert år. Dette henger sammen med at en del av befolkningen tilhører den protestantiske og katolske kirke og feirer jul 24. og 25. desember, mens en annen del er ortodokse og markerer julen to uker senere, i begynnelsen av januar – i tråd med den julianske kalender. Likeledes er det med nyttårsfeiringen. Siden der er mange som har venner, ektefeller og bekjente i begge leire, og få som takker nei til en fest, hender det ikke sjelden at det blir fire intense feiringer fra 24. desember til midten av januar.
